Behandlingsområder

Eisai er et forskningsintensivt legemiddelfirma som ble grunnlagt i Japan på 1940-tallet. Eisai driver forskning og utvikling på følgende behandlingsområder: nevrologi, gastroenterologi, akuttbehandling og onkologi. I dag er selskapet etablert Norden, Japan, Asia og USA, og ekspanderer raskt i flere land i Europa.

Eisai i Norden fokuserer i dag på følgende behandlingsområder:

Nevrologi

Epilepsi
Epilepsi er ikke en sykdom som kan behandles på en ensartet måte. Individuelt tilpasset behandling for hver pasient er derfor svært viktig. Dette krever tålmodighet og utholdenhet. Behandlingen bør tilpasses med utgangspunkt i anfalls- og epilepsitype, pasientens alder og livssituasjon, risikofaktorer samt mulighet til tilfredsstillende oppfølging. Målet med behandlingen er å oppnå anfallsfrihet med minste mulige frekvens av bivirkninger, men det kan også være nødvendig å individualisere behandlingsmålet.

Behandlingen innledes vanligvis med monoterapi, og ulike alternativer kan prøves. En del pasienter trenger tilleggsbehandling for å kontrollere epilepsien sin. For ca. 40 % av pasientene er monoterapi ikke tilrådelig, og tilleggsbehandling bør overveies.

Lennox-Gastauts syndrom
Lennox-Gastauts syndrom er en svært alvorlig form for epilepsi som vanligvis starter i 3–5-årsalderen og fortsetter opp i voksen alder. Sykdommen kjennetegnes blant annet av flere anfallstyper med alvorlige dryppanfall, som innebærer at pasientene mister all muskelspenning i kroppen. Dette kan få store konsekvenser for pasienten i form av hodeskader.

Mer informasjon om epilepsi finner du på: www.epilepsiguiden.se

Alzheimer
Demens er ingen ensartet sykdom, men en samlebetegnelse på en gruppe symptomer som tyder på at hjernens funksjoner svikter. Demens starter ofte med sviktende hukommelse og nedsatt evne til å fungere i hverdagen. Man kan blant annet få problemer med konsentrasjonen samt nedsatt initiativ- og orienteringsevne.

Jo eldre man er, desto større er risikoen for å bli rammet av demens, men enkelte kan bli rammet allerede i 40-årsalderen. Sykdommen kan ha flere årsaker. Den vanligste er Alzheimers sykdom. Drøyt halvparten av demensrammede lider av denne sykdommen. Ved Alzheimers sykdom dør nerveceller i stadig større omfang. Det er viktig at alle personer med mistenkte demenssymptomer undersøkes av lege og gjennomgår en demensutredning. Formålet med utredningen er å oppdage andre, eventuelt helbredelige, årsaker til disse symptomene, for eksempel depresjon, hormonforstyrrelser, vitaminmangel, infeksjoner eller sykdomstilstander som kan behandles med nevrokirurgi. Utredning av eventuell demenssykdom har også til hensikt å fastslå type og alvorlighetsgrad for å gi optimal støtte og pleie til pasienten, samt råd til pårørende og eventuell farmakologisk behandling. De største framskrittene er gjort innenfor symptomatisk behandling av Alzheimers sykdom. Behandlingsmuligheter med effekt på hukommelse og en del andre hjernefunksjoner er i dag godkjent for Alzheimers sykdom.

Cervical dystoni
Cervikal dystoni er en nevrologisk tilstand med ekstrem muskelspenning og muskelbevegelse. Tilstanden kan føre til smertefulle feilstillinger og manglende evne til spenning og avspenning av berørte muskler i nakke og skuldre.

Injeksjon av botulinumtoksin får den berørte nakke- og skuldermuskulaturen til å slappe av ved at virkestoffet blokkerer nevrotransmitteren acetylkolin, det vil si at den kolinerge nerveimpulsen fra nerve til muskel hemmes.

Klinisk behandling

Smerte
Kroppen har et signalsystem som skal advare om fare for eller faktiske skader på vevet. Smerte er kroppens måte å gjøre deg oppmerksom på at du kan ha en skade. Årsaken til smerte kan for eksempel være: sårskade, oksygenmangel eller inflammasjon, eller ha sammenheng med kreft eller nerveskader.

Det finnes flere måter å lindre smerte på, avhengig av hvilken type smerte det dreier seg om og hvor den sitter. I tillegg til smertestillende legemidler finnes det andre metoder som kan være effektive ved noen former for smerte. Eksempler på dette er akupunktur, kulde og TENS (transkutan elektrisk nervestimulering).

Smertestillende legemidler kan gis som "svake" eller "sterke" smertestillende tabletter ved kort- eller langvarig smerte. Ved behandling av langvarig smerte kan man iblant bruke et plaster, som byttes ut med noen dagers mellomrom. Noen ganger gis legemiddelet med en sprøyte under huden (subkutan injeksjon) eller rett i blodet (intravenøs injeksjon). I noen tilfeller kan man ha behov for ryggbedøvelse (intratekal eller epidural kateter). Legen setter da inn en tynn slange (kateter) mellom ryggvirvlene. Deretter sprøytes legemiddelet som bedøver nervene, inn i slangen, og gir på den måten smertelindring.

Gastroenterologi

PPI
Da protonpumpehemmere (PPI, Proton Pump Inhibitors) ble introdusert, representerte de et stort framskritt for pasientene. Protonpumpehemmere brukes til behandling av sår i tolvfingertarmen, magesår (peptiske magesår) og behandling av moderat til svært alvorlig gastroøsofagal refluxsykdom (symptomatisk GERD), som viser seg som halsbrann eller sure oppstøt. Protonpumpehemmeren brukes også ved eliminering av bakterien Helicobacter pylori hos pasienter med magesår, da i kombinasjon med to egnede antibiotika.